Skolepolitisk plattform
Vi ønsker skolepolitikk som setter eleven, fellesskapet og framtida i sentrum!
Utdanningssystemet vårt er jorda som morgendagens fremtid skal spire opp fra. Det betyr at vi må utdanne elever til den fremtiden vi vil ha, ikke fortiden, eller den fremtiden vi er redde for å få. Grønn politikk tar hensyn til enkeltindividet, er solidarisk og sosialt utjevnende, og tar vare på framtiden. Det gjelder skolepolitikken vår også. Vi tar avstand fra venstresidens A4-skole, og tror på tilpasning og selvbestemmelse i skolen. Vi tar også avstand fra høyresidens pugg- og test-regime, og mener skolen har et større ansvar enn å produsere elever med mest mulig faktakunnskap og høyest mulig karaktersnitt
Syv hovedprinsipper for en grønn skolepolitikk
1. Skolen må danne mennesker rustet for å leve gode liv som bidrar til et rettferdig og fremtidsrettet fellesskap 2. Skolen må skape mindre press, stress og karakterjag enn i dag. Mennesker er mer enn prestasjonene sine 3. Skolen skal ujevne forskjeller, og være en arena der man møtes på tvers av bakgrunn, status og andre identitetsmarkører 4. Skolen skal være på elevenes premisser, og eleven skal ha medbestemmelse i eget utdanningsløp og egen skolehverdag 5. Skolen må ha mer fokus på refleksjon, egen tenkning og livsmestring - samt mer praktiske og kreative fag 6. Alle elever skal ha rett til å fullføre videregående skole, ikke bare starte, uansett hvor lang tid det tar. Å snuble eller måtte ta en omvei er en viktig del av læringsprosessen 7. Skolen skal være like tilgjengelig for alle uansett økonomi. Gratisprinsippet må håndheves sterkere
Barnehage
Allerede i barnehagen begynner utviklingen av barnets grunnleggende holdninger og verdier, samt kompetanse som de tar med seg videre i livet, og det er derfor viktig at det legges til rette for en trygg, god og grønn tilværelse for barna i barnehagen. En grønn oppvekstspolitikk søker å dyrke barns iboende nysgjerrighet og læringslyst, anerkjenne barn som individer med forskjellige forutsetninger og behov, og utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse til glede for både dem selv og samfunnet de er en del av.
Grønn Ungdom vil
- Gjøre barnehage gratis for alle husholdninger med en samlet inntekt under 500 000, innføre total makspris på 100 000 kroner i året for familier som tjener over 500 000 kroner samlet og på sikt arbeide for å barnehage gratis for alle husholdninger - Informere om kjønn, legning og identitet i barnehagen, for å skape en trygg grobunn for aksept, mangfold og kjærlighet - Sikre at alle barn lærer om grenser og grensesetting allerede i barnehagen - Legge til rette for dyrking av spiselige vekster i alle barnehager, og lage et program barnehager kan delta i for å lære barna om naturens gang og matproduksjon. Programmet skal inkludere ressurser og læringsmidler, og søke å lære bort gjennom oppdagelse og lek - Gjøre det lettere for kommuner å kunne bevilge ekstra støtte til barnehager i ekstra utsatte områder, uten å måtte øke bevilgningene til private barnehager - Legge til rette for foreldre som jobber utenfor ordinære arbeidstid ved å jobbe politisk for flere barnehager på arbeidsplassen, og at flere barnehager kan utvide åpningstidene - Øke støtten til samiske barnehager og skape en insentivordning for at relevante barnehager kan få status som kulturbevarere for nasjonale minioriteter, med et særlig ansvar for å bevare tilhørende språk og historie - Utarbeide et læringsprogram til bruk i barnehagen for å lære mer om både samisk, kvensk, jødisk, romanifolkets og romfolkets kultur - Ansette flere minoritetsspråklige barnehagelærere som kan følge opp minoritetsspråklige barnehagebarn - Erstatte dagens første klasse med en 'nulteklasse', sånn at barneskolen igjen blir seksårig, men med et år som tar fokus på å forberede barna på skolen og dekke dagens gap mellom barnehage og skole - Gjøre barnehage gratis for alle barn som venter svar på asylsøknad. Innføre gratisprinsippet i barnehagen - At barn tidlig gis kunnskap om sammenhengen mellom mat, kropp, følelser og grenser
Grunnskole
Dagens skole favoriserer i alt for stor grad pugging fremfor refleksjon, og tillater i alt for liten grad at elever fordyper seg i det de synes er spennende. I stedet opplever elever et prøvekjør som gjør at man hele tiden må hoppe fra prøve til prøve, og ikke får jobbet sammenhengende og fordypet seg i enkeltfag. Én dårlig dag på en prøve kan «ødelegge» hele sluttkarakteren, selv om det er tidlig på skoleåret. Vi vil ha mindre fokus på karakterer gjennom året, så lærerne i større grad kan fokusere på langsiktig læring, og vekte refleksjonsevne og interesse inn i standpunktkarakteren. Vi går til kamp mot prestasjonsjaget i norsk skole, og satser på elevmedbestemmelse, styrket etikk- og demokratiopplæring, og flere valgfag.
Grønn Ungdom vil
Vurderinger
- Holde 1.-4.-trinn på barneskolen leksefritt, og holde barneskolen karakterfri - Minimere antall vurderinger med karakterer, særlig for de yngste trinnene - Vurderinger skal ikke gis før høstferien. Denne perioden skal utelukkende brukes til læring - Innføre anonym retting av prøver så langt det lar seg gjøre - At begrunnelser i hovedsak skal gis før karakter - Fjerne orden- og adferselskarakter - Legge til rette for varierende vurderingsformer så elever kan vise bredden og dybden i kunnskapen sin - Erstatte eksamen med mappevurdering, særlig i skrive- og refleksjonsfag - At skolenes prøveplaner skal utarbeides sammen med elevene, og at elevene aktivt får godkjenne vurderingskriteriene i forkant av vurderinger - Ha felles karakter i sidemål, men fortsette ordningen der man kan søke fritak ved læringsvansker - Styrke og auke sidemålsundervisninga på grunnskulen for å unngå at elevane utan lese- og skrivevansker søkjer om fritak på vgs.
Trivsel
- Innføre bemanningsnorm i skolehelsetjenesten - Gå imot alle forslag om lenger skolehverdag - Innføre prøveprosjekter med senere skolestart i ungdomsskolen - Det skal være opp til hvert enkelt elevråd å bestemme i hvor stor grad de vil regulere mobilbruk i skoletiden - Lage en støtteordning til skoler som oppretter skolehager - Det skal lovfestes et elevtall i skolehelsetjenesten på maksimalt 300 elever per helsepersonell og maksimalt 800 elever per helsesykepleier - Lovfeste at det skal være minst én psykolog i PP-tjenesten - Alle elever skal kalles inn til årlig samtale med skolehelsetjenesten - At man slutter å veie barn i forbindelse med helseundersøkelse i skolehelsetjenesten - Sørge for at alle skoleutgitte reisekort for elever er gyldige 24 timer om dagen i skoleuken
Utjevning og likestilling
- Ha gratis mensprodukter på alle skoler - Støtte en innføring av sunn og klimavennlig skolemat, gjerne ved bruk av overskuddsmat fra lokale butikker og spisesteder, samt kreve at alle skoler skal tilby vegetarisk og vegansk skolemat - Fjerne obligatoriske skolegudstjenester, og kun tillate religiøse aktiviteter som et tilleggstilbud med aktiv påmelding - Åpne for lokal differensiering av skolestart (tid på dagen) på generell basis - Åpne for senere skolestart (tid på dagen) for ungdom i tråd med forskningens anbefalinger - Ta heller i bruk strekningen på vei ovenfor flystrekning fra skolen for å bedømme omelever skal få mulighet til å få skoleskyss
Læring
- Innføre et valgfritt ellevte skoleår, for elever som ikke føler seg klare for videregående, i flere fylker - Tilrettelegge for praktiske læringsmetoder og arbeidsmåter i alle fag - Øke andelen valgfag, spesielt de rettet mot VGS linjer - Innføre sidemålsundervisning fra femte klasse på barneskolen - Innføre et mål om at minst 10 % av tekstene i norskundervisningen skal være på sidemål - Sikre elevers rett til læremidler på deres hovedmål - Innføre valgfri undervisning i tredjespråk fra femte klasse på barneskolen - Stille strengere krav for lærebøker sponset og utviklet av interesseorganisasjoner - Innføre seksualundervisning som inneholder grensesetting, skeiv seksualitet, ulike relasjonsformer og kjønnsidentitet fra og med grunnskolen - Erstatte KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) med FRED (Filosofi, Religion, Etikk og Demokrati) - Ha mer samiskundervisning for alle elever i norskfaget
Videregående
Videregående skole er første gang elever går på en skole som ikke er obligatorisk. Samtidig er arbeidsmarkedet i Norge vanskelig å få innpass i hvis du ikke har utdanning utover grunnskolen, og det er videregående skole som skal forberede elever på arbeidslivet. Derfor vil Grønn Ungdom åpne opp for mer spesialisering og mer tid til fordypning i videregående skole, både for å hindre frafall og for å bedre forberede ungdommer på arbeidslivet. Samtidig vil vi forhindre segregeringen i skolen i de store byene, og at skolen skal ta en aktiv rolle for likestilling og utjevning.
Grønn Ungdom vil
Vurdering
- Legge til rette for varierende vurderingsformer så elever kan vise bredden og dybden i kunnskapen sin - Erstatte eksamen med mappevurdering, særlig i skrive- og refleksjonsfag - At skolenes prøveplaner skal utarbeides sammen med elevene, og at elevene aktivt får godkjenne vurderingskriteriene i forkant av vurderinger - Beholde undervisning i sidemål, men ha valgfri vurdering - Avvikle gruppevurderinger hvor hele gruppen får en felles karakter/vurdering
Utjevning og likestilling
- Endre dagens fraværsordning ved å øke prosenten, gi rektor utvidet mulighet til å utvise skjønn i enkelttilfeller om fravær og innføre muligheten for at foreldre eller myndige elever kan sende inn sykemelding inntil 5 dager i løpet av året - Ha gratis mensprodukter på alle skoler - Støtte en innføring av sunn og klimavennlig skolemat, gjerne ved bruk av overskuddsmat fra lokale butikker og spisesteder, samt kreve at alle skoler skal tilby vegetarisk og vegansk skolemat - Utrede politiske løsninger for å spre fagutdannede lærere mer likt ut over forskjellige skoler i samme område, for å hindre A- og B-skoler - Sikre digital undervisning som et tilbud til alle elever som ikke kan møte opp på skolen hver dag av helsemessige grunner - Sikre gratis kollektivtransport til skolen for alle skoleelever og lærlinger - Heve borteboerstipendet og sikre rimelige boalternativer for borteboere - Utrede bedre støtteordninger for elever og lærlinger som av diverse grunner ikke kan bo hjemme - Åpne for lokal differensiering av skolestart (tid på dagen) på generell basis - Åpne for senere skolestart (tid på dagen) for ungdom i tråd med forskningens anbefalinger - Ta heller i bruk strekningen på vei ovenfor fly strekning fra skolen for å bedømme om elever skal få mulighet til å få skoleskyss
Trivsel
- Forby narkotikasøk i skoletiden - At fylkene skal få bestemme egen inntaksmodell, men at de er pliktet å sikre at elever alltid har minst to skoler å velge mellom og at alle elever omfattes av en regional reisetidsgaranti - Lage en offentlig utredning på hvilke tiltak staten, fylkeskommunen og enkeltskoler kan sette i gang for å bremse ukulturen i russetiden - Alle elever skal kalles inn til årlig samtale med skolehelsetjenesten - Det skal lovfestes et elevtall i skolehelsetjenesten på maksimalt 300 elever per helsepersonell og maksimalt 800 elever per helsesykepleier - Sørge for at alle skoleutgitte reisekort for elever er gyldige 24 timer om dagen i skoleuken - Elevrådene skal få mer frihet til å organisere sosiale arrangementer både i og etter skoletid - Dann en standard for alle elevråd til å ha et budsjett på minst 60 000kr for skoler med mer enn 500 elever og 40 000 kr for skoler med mindre enn 500 elever - Stille krav om at alle videregående skoler skal ha gratis prevensjonsmidler tilgjengelig til alle elever
Læring
- Utrede fagmoduler som undervisningsform, hvor man kun fokuserer på et par fag om gangen og gjør seg ferdig med dem før man har andre fag - Gjøre geografi, KRLE og kroppsøving til valgfag, samt redusere antallet norsktimer, for å frigjøre plass til flere valgfag og mer fordypning - Etablere et prøveprosjekt med flerfaglige vurderinger, som kan måle kompetansen i flere tema samtidig - At alle fylkeskommuner skal aktivt legge til rette for og hjelpe elever med å søke utveksling
Yrkesfag
- Øke utstyrsstipendet ved å opprette en ny sats 5 for de yrkesfagslinjene som har merkostnader som ikke dekkes av dagens utstyrsstipend - Initiere et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og næringslivet for å øke antall læreplasser - Sikre at opplæringskontoret har en tettere oppfølging av lærlingene, med minst to oppfølgingssamtaler i året uten arbeidsgiver til stede - Opprette felles møteplasser for lærlinger - Gjeninnføre forsterket lærlingtilskudd for bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov - Gi alle lærlinger et lærlingbevis som gir samme fordeler som studentbevis - At staten og fylkeskommunen i større grad må ansette lærlinger i jobber som kan utføres av lærlinger - Etablere flere fireårige linjer som gir både fagbrev og studiekompetanse ved endt yrkesutdanning - Jobbe for at fylkeskommunene lager utvekslingstilbud til yrkesfagselever for alle programmer - Innføre obligatorisk opplæring i arbeidsmiljøloven for alle yrkesfagselever - Gi ungdomsskoleelever bedre oversikt over hvilke yrkesfagsprogrammer de kan søke seg til, også utenfor sin egen region - Gi videregåendeelever bedre informasjon om yrkesfaglig videreutdanning - Utvide skolerabatten på tannlege til å også gjelde lærlinger - Det burde utredes muligheten for påbygg om yrkesfag, der du kan få svennebrev, etter du har tatt studiespesaliserende
Høyere utdanning
Høyere utdanning er en av de viktigste faktorene i en overgang til et bærekraftig samfunn. Vi trenger mennesker som kan bane vei, tenke selv, og gjøre ting på nye måter. Verdien i dette er det umulig å sette en prislapp på. Samtidig har studenter uforutsigbare og krevende kår i Norge: De tvinges ofte til en reell stillingsprosent langt over 100% med fulltidsstudier og deltidsjobb, har færre rettigheter som arbeidstakere, og har generelt dårlig psykisk helse. Vi krever en satsing på studentene med en økning av studiestipendet, bedre studentboliger og bedre helsetilbud.
Grønn Ungdom vil
- Øke studiestøtta til 2G og knytte det til grunnbeløpet i folketrygden - Gå imot innføring av skolepenger for både norske og internasjonale studenter - Bygge minst 3000 studentboliger i året, inntil 20% dekningsgrad ved alle universiteter og høyskoler er nådd - Knytte leieprisene på studentboligene opp mot studielånet, og ikke markedet - Øke statlige tilskudd til studentsamskipnadenes helsetjenester - Gjøre Students at Risk (STaR) til en permanent ordning, samt øke antall studenter til 40 i året - Gi gratis norskkurs til alle internasjonale studenter, og forlenge perioden de kan få opphold for å søke arbeid - Utvide ordningen “Y-veien” slik at flere elever med fullført fagbrev har rett til høyere utdanning ved relevante linjer - Ha gratis mensprodukter på studiesteder - Oppfordre studiestedene til å innføre studiepoeng for de som tar verv i studentdemokratiet under studietiden
Overordnet
Hvordan skolene drives, samt lærernes arbeidsforhold, har en stor påvirkning på elevenes skolehverdag. Grønn Ungdom vil jobbe aktivt for bedre arbeidsforhold for lærerne og støtter deres krav. Samtidig har driften og utformingen av skoler mye å si for elevenes trivsel. Vi støtter tilgangen til å opprette private skoler med alternative læringsmodeller eller fag, men stiller oss kritiske til opprettelse av flere religiøse skoler.
Grønn Ungdom vil
Lærere
- Redusere krav til rapportering, dokumentasjon og testing hos lærere, for å frigjøre tid til elevene - Videreføre tilbudet om videreutdanning for lærere - Fjerne firerkravet i matte - Lage en nasjonal plattform for intern deling av læringsmateriale og undervisningsoppleggg mellom lærere - Redusere antall fagspesifikke læringsmål
Skoler
- Beholde muligheten til å etablere ikke-kommersielle private skoler med en annen pedagogisk eller faglig profil, og innskrenke muligheten for å opprette nye religiøse skoler - Alle nye skoler skal bygges universelt utformet, og det skal prioriteres midler til at gamle skoler også får universell utforming - Prioritere å implementere klimavennlige løsninger i alle skoler, og bruke disse som en del av undervisningen
Nivåinndeling
- Endre opplæringsloven slik at vi kan tillate fast nivådifferensiering - Vil at nivådifferensiering skal benyttes i større grad i fagene i ungdomsskolen - Innføre nivåvalg i den videregående skolen etter modell fra IB, der elevene kan velge standardnivå eller høyere nivå i samtlige fag
Tilrettelegging
- Unge med funksjonsnedsettelser, funksjonsvarians og kroniske sykdommer skal ha lik mulighet til å fullføre videregående skole med yrkes- eller studiekompetanse - Nasjonale standarder for tilrettelegging av eksamener ved utdanningsinstitusjoner skal forskriftsfestes - Kompetansen og kunnskapen om rettigheter og muligheter for elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer må økes - Alle barn og ungdommer må få tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller i rehabilitering - Funksjonshemmede og kronisk syke studenter ved universitet og høyskoler skal ha réell brukermedvirkning - Alle med behov for tilrettelagt pensum skal ha produksjonsrett på det foretrukne mediet - Overgangen mellom skoler og fra skole til arbeid kan bli bedre, blant annet gjennom styrking av rådgivingstjenesten, styrket samarbeid med NAV, og god informasjonsdeling om tilretteleggingsbehov - Spesialundervisning skal utformes og gis kvalifisert undervisningspersonell, ikke ufaglærte assistenter - Kompetanse på inkludering, tilrettelegging og spesialpedagogikk skal inn i lærerutdanningen - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) må styrkes med flere ressurser