Demokrati for 2020-tallet

Det er et demokratisk problem at sakspapirer og kommunikasjon fra det offentlige ofte er skrevet med et vanskelig språk. Ofte er det så innviklet at bare de spesielt interesserte forstår hva som er skrevet. Åpenhet rundt demokratiske prosesser forutsetter ikke bare tilgang til saken, men også at saken er skrevet på et forståelig språk. At brukere av offentlige tjenester ikke forstår hva det offentlige sier, skaper unødvendig frustrasjon hos mennesker, som kan være i en sårbar situasjon. Vi vil: 1. At sakspapirer til saker folkevalgte skal behandle skrives nærmere dagligtale. 2. At klarspråk skal brukes i kommunikasjon mellom det offentlige og brukere. 3. Styrke kompetansen på klarspråk i det offentlige, ved å innarbeide midler over budsjett. 4. At det offentlige skal tilby likeverdig kommunikasjon uavhengig av om dette skjer digitalt, per post, muntlig eller skriftlig. 5. Jobbe for å innføre kommunale eller regionale rådgivere som kan hjelpe enkeltpersoner til å forstå offentlige dokumenter, søke på offentlige ordninger, og navigere prosesser i for eksempel NAV. 6. Styrke folkevalgtopplæringen og gi god introduksjon og opplæring til nye folkevalgte.

Det er helt sentralt for et demokrati at så mange som mulig opplever en reell mulighet til å påvirke demokratiet. Demokratiet er noe som hele tiden må videreutvikles og tas vare på. Demokratiet møter i dag mange utfordringer, både i Norge og fra utlandet. Vi vil: 1. At det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i skolen også inneholder konkrete former for påvirkning og deltakelse i demokratiet. 2. Beskytte utsatte minoriteter mot hets i samfunnsdebatten. 3. Etablere gode støtteordninger for mennesker utsatt for hets. 4. Gjennomgå lønninger og godtgjørelser til folkevalgte på alle nivåer. 5. Holde godtgjøringen til Stortingsrepresentanter nærmere medianlønn i Norge. 6. Aktivt jobbe for å gjøre deltagelse i samfunnet mer åpen, inkluderende og lettere tilgjengelig for alle mennesker, uavhengig bakgrunn, funksjonsvarians, kjennskap og motarbeide favorisering blant bekjentskap. 7. Sikre innbyggerinitiativ også til sametinget. 8. Aktivt arbeide for å redusere diskriminering i samfunnsdeltagelse.

Rådene rundt om i landet er viktige for å sikre at ulike grupper føler seg representert i demokratiet. Rådene representerer viktige grupper, og vi trenger å styrke rådenes rolle for å sikre at utsatte grupper i samfunnet blir tatt hensyn til og får satt deres viktigste saker på dagsordenen. Vi vil: 1. Innføre pilotprosjekter med borgerråd i enkelte kommuner, der et representativt utvalg av befolkningen gis innføring, møterett og talerett, i saker som skal til politisk behandling. 2. Innføre pilotprosjekter med klimaråd, der et representativt utvalg av befolkningen gis innføring og møte- og talerett i saker som skal til politisk behandling. 3. Innføre en pilotordning der noen ungdomsråd hvert år får disponere en mindre sum penger fritt. 4. Innføre nasjonalt ungdomsråd. 5. Gi fylkeskommunale råd, møte- og talerett i fylkestingene. 6. Sikre god opplæring av råd, på lik linje som andre folkevalgte. 7. Sivilsamfunnsorganisasjoner burde styrkes med mer støtte og en partipolitisk nøytral støtteordning som ikke fjernes vilkårlig. 8. Lobbyorganisasjoners innflytelse burde likestilles mer slik at økonomiske forskjeller ikke fører til dårligere representasjon, og at man kan ‘kjøpe’ seg innflytelse 9. Partistøtten burde økes og støtte fra rike donorer, personer og organisasjoner burde begrenses mer. 10. Det burde innføres en lobbyavgift til fordeling basert på økonomisk tyngde slik at de økonomiske forskjellene mellom lobbyorganisasjonene blir mer lik.

Vi vil: 1. Innføre en felles digital og offentlig løsning som gjør det enkelt for innbyggere å få innsyn i alle offentlige dokumenter og saker som ligger og har vært til politisk behandling. 2. Så langt det lar seg gjøre sikre at alle kommunestyremøter, fylkestingsmøter, utvalgsmøter m.m. er offentlige. 3. Sikre finansiering til Riksrevisjonen og andre institusjoner som skal kontrollere folkevalgte. 4. Sikre at Riksrevisjonen kan utlevere opplysninger til politiet om politikernes goder. 5. Avskaffe “gullkort” for tidligere stortingsrepresentanter. 6. Sikre åpenhet om budsjett til partigrupper på alle nivåer i politikken. 7. Innføre en ordning om ‘folkets møte’ i kommunal- og fylkespolitikk, der alle partier representert lokalt holder et møte der lokalbefolkningen har fri tilgang og skal stille spørsmål til lokalpolitikerne.

Stemmerett er selveste kronjuvelen i demokratiet, og retten til å stemme henger høyt. I dag er 16-åringer strafferettslig myndige, men har ikke stemmerett. 16-åringer har fullført grunnskolen, som er den obligatoriske demokratiopplæringen. 16-åringer kan altså straffes for sine handlinger, men kan ikke bruke demokratiets viktigste verktøy for å påvirke lovgivningen og politikere. Unge har ikke samme muligheter til å påvirke politikken, selv om det er barn som i størst grad blir berørt av klimaendringer, skolepolitikk, kollektivtrafikk og andre områder Vi vil: 1. Senke stemmerettsalderen til 16 år 2. Jobbe for at aldersgrensen for å stille til valg følger grensen for stemmerett

Valgdeltakelsen er en viktig målestokk for oppslutningen til demokratiet. Det å stemme er en av de viktigste måtene å påvirke demokratiet på, og å sikre oppslutningen om valget er viktig for tilliten til demokratiet. Vi vil: 1. Gjøre stemmegivning så enkelt og tilgjengelig som mulig. 2. Jobbe systematisk for å gjøre valgdeltagelse så tilgjengelig som mulig, særlig for grupper som historisk har hatt lavere valgdeltagelse, for eksempel gjennom enkelt tilgjengelig info om valgdeltagelse på ulike språk og i ulike fora. 3. Gi full stemmerett til alle over 16, som har permanent oppholdstillatelse i Norge.

Essensen i et demokrati er frie og rettferdige valg. Valgkanalen er den kanalen der alle borgere har like mye makt og mulighet til å påvirke. Det er viktig å sikre personvernet ved valg, også om valg skal gjøres digitalt. Sikkerhet mot påvirkningsoperasjoner og manipulering av stemmetall er essensielt for demokratiet og for tilliten til de demokratiske institusjonene. 1. Inngå en avtale med de andre politiske partiene i Norge om å ikke bruke internettverktøy basert på adferdsovervåking av velgerne. 2. Samarbeide tett med demokratiske land og EU om personvern og datasikkerhet. 3. Samarbeide med andre demokratiske land og EU for å sikre den digitale valginfrastrukturen mot hacking. 4. Samarbeide med andre demokratiske land og EU rundt hindre innføring av elektroniske valg. 5. Lage lovgivning som hindrer politiske partier fra å bruke internettverktøy basert på adferdsovervåking av velgerne.

Mange steder i verden er aktivister utsatt for forfølgelse, på grunn av sin kamp mot korrupsjon, og for feminisme, menneskerettigheter, likestilling, frihet og demokrati. Som et rikt, trygt og demokratisk land bør Norge hjelpe aktivister fra andre land. Vi vil: 1. Gjøre Norge til en internasjonal trygg havn for gravejournalister, varslere og menneskerettsaktivister under sterkt press. 2. At ingen mennesker som kan tenkes å søke asyl hindres muligheten til det på grensen til Norge. 3. Gjøre Students At Risk-programmet permanent. 4. Utvide antall plasser på StAR-programmet. 5. Jobbe for å utvide StAR-programmet til andre nordiske og europeiske land 6. Bruke en del av bistanden vår på å bistå med gjennomføring av demokratiske valg i det globale sør. 7. Jobbe mot korrupsjon internasjonalt