I forrige nummer av Ny Tid gikk GU leder Knut F Qvigstad til frontalangrep på regjeringens grove ansvarsfraskrivelser i miljøpolitikken.  Her kan du lese hele saken 

Fra Ny Tid – nr 45.2010

En iskald lørdag tidlig i desember var Grønn Ungdom ute i Oslo-gatene for å dele ut julekort med miljøvennlige gaveforslag. På kortene tipset vi folk om at de beste julegavene kanskje ikke finnes i byens overfylte kjøpesentre, men snarere i form av spennende opplevelser og mer felles tid. Det beste i livet er jo ofte gratis og i et moderne samfunn – der både unge og gamle har langt flere materielle ting enn de trenger – gjelder dette ordtaket også for julegaver.

Stø kurs mot økologisk kollaps

Dessverre er det nødvendig med mer drastiske tiltak enn miljøvennlige gaveforslag, hvis nordmenns forbruk av naturressurser skal senkes til et bærekraftig nivå. Uansett hvor mange julekort Grønn Ungdom deler ut på kalde desemberlørdager og uansett hvor mange ganger vi resirkulerer gavepapiret, vil julehandel og årlig forbruk fortsette å sette nye rekorder i overskuelig fremtid. Etter seks år med Erik Solheim som miljøvernminister er den norske økonomien i større utakt med ressursgrunnlaget enn noensinne. Faktum er at vi holder stø kurs mot økologisk kollaps. Hva har regjeringen tenkt å gjøre med det?

Et politisk ansvar

Holdningsendringer og bevisstgjøring rundt personlige valg er selvsagt  en viktig forutsetning for å skape et bærekraftig samfunn, men det er ikke tilstrekkelig. Grønn Ungdom mener det er et politisk ansvar å forhindre at landets økonomi belaster verdens økosystemer tre til fire ganger mer enn de kan tåle over tid.

Miljøvernminister Erik Solheim skyr imidlertid forbruksdebatten som pesten. Dermed føyer han seg inn i rekken av handlingslammede miljøvernministre som snakker med alvorlig mine om at biologisk mangfold, naturressurser og økosystemer raseres. Men som ikke løfter en finger for å gjøre noe med den viktigste årsaken til at dette skjer.

Grove ansvarsfraskrivelser fra regjeringen

Det er feigt og galt av en miljøvernminister å skyve fra seg ansvaret for forbruket slik Solheim gjør. Resultatet av strutsepolitikken er at folk flest opplever dårlig samvittighet og apati i hverdagen når de stilles ovenfor et problem som synes alt for uhåndterlig fordi landets myndigheter konsekvent stikker hodet i sanden.

Finanskrisen er et godt eksempel på at noe er grunnleggende galt med hele det økonomiske systemet. En hendelse som omtales som en krise i konvensjonell økonomisk forstand har nemlig skapt et større pusterom for miljøet enn noe regjeringsvedtatt miljøtiltak noensinne har maktet. For første gang på mange år falt forbruket av kjøtt, klær, sko, flyreiser og mange andre forbruksvarer. I år er økonomien ”friskmeldt” og handelsnæringen venter en vekst på fem prosent i julehandelen.

Faktum er at gode tider i økonomien betyr at naturgrunnlaget ødelegges i økende tempo. Hvis vi skal realisere et økologisk bærekraftig samfunn innenfor rammene av en slik økonomi vil dette forutsette en konstant krisesituasjon og økende arbeidsløshet. Heldigvis finnes det et alternativ til dagens destruktive økonomiske logikk

I Miljøpartiet De Grønne tror vi det er mulig og nødvendig, å skape et bedre samfunn, samtidig som det materielle forbruket reduseres. En forutsetning for at dette samfunnet skal bli en realitet er imidlertid at økonomisk vekst forkastes som et mål i seg selv. Ved å senke arbeidstiden kan vi dele arbeidet mellom oss og unngå at reduksjon i forbruket fører til arbeidsløshet. I tillegg må staten gripe aktivt inn i økonomien og vri insentivene vekk fra materielt forbruk og over på produkter som ikke belaster naturressursene våre. Ingen kan påstå at flere restaurantbesøk, operaforestillinger, eller Spotify abonnementer skaper nevneverdig økt press på naturen.

En økonomi som henger på greip

Bare ved å inkorporere økologiske kostnader i det økonomiske regnskapet kan vi skape en økonomi som henger på greip. Mens den konvensjonelle økonomiens logikk forteller oss at det koster like mye å ta med hele familien på en god lokal restaurant som å ta flyet til Roma, vil prisene i en grønn økonomi reflektere de reelle kostnadene. I en slik økonomi vil trengselen på kjøpesentrene avta merkbart, selv i julestria. Dessverre har Erik Solheim og hans regjeringskolleger blikket stivt rettet mot sin egen målsetting om tredoblet forbruk de neste femti år.

Knut F Qvigstad – Leder Grønn Ungdom