Alle vil at flere unge skal stemme ved årets Stortingsvalg. For å få til det må partilederdebattene også inkludere de røde og grønne.
Partilederdebatten på NRK mandag 13. august markerte starten på årets valgkamp. Den foregikk uten De Grønne og Rødt, partiene med den mest radikale ungdomstemmen. Den foregikk også uten et minutt viet til vår tids, og framtidas, største utfordring. Dette skjer samtidig med at hele medie-Norge kjører kampanjer for å øke unges valgdeltakelse. Forståelig? Ikke så veldig.
Miks diskusjoner om handlingsregelen med en dose små justeringer i skattenivået og litt småkrangling om regjeringskonstellasjoner, og du har et godt bilde av debattens innhold. Jeg synes det var dørgende kjedelig, og jeg tror mange unge er enig med meg i det.
Nesten halvparten av alle under 30 år stemmer ikke i valg. Derfor har 20 norske aviser gått sammen om kampanjen Min Stemme 2013, med mål om å dekke valget på en måte som inspirerer unge til å gå til valgurna. Mye tyder på at NRK også burde vært med på denne kampanjen.
Valgkampen i 2013 handler nemlig om helt andre ting en det vi fikk høre om på partilederdebatten 13 august. For å unngå uopprettelige klimaendringer må verdens klimagassutslipp, i følge FN, begynne å gå ned i 2015. Altså om kun to år. Samme år skal en ny, global klimaavtale vedtas. I denne sammenheng er det interessante for velgere å vite hvilke partier som vil gå baklengs inn i framtida og hvilke som vil gå forlengs. Sagt på en annen måte: hvilke som vil endre Norge fra et fossilavhengig til et bærekraftig samfunn.
Hvordan og hvor fort vi endrer samfunnet vil definere framtida til dagens unge. Det vil bestemme om vi om 10 år vil oppleve en økonomisk krise, fordi oljebobla sprakk og vi ikke hadde flere bein å stå på. Eller om vi, på den andre siden, vil få oppleve et samfunn med et gryende grønt næringsliv, der Norge kanskje er verdensledende på fornybar energi.
Årsaken til både det manglende fokuset på miljø og klima og utestengelsen av De Grønne og Rødt er den fastkjørte blokkpolitikken. Der er det eneste interessante hvem som blir statsminister. Debattens hovedtema blir da å diskutere de mikroskopiske forskjellene mellom Erna og Jens.
I de etablerte partienes à la carte-meny før stortingsvalget må velgere først velge blått eller rødt, og deretter hvilke sak de er opptatt av. Jeg tror mange unge synes det er kjipt å først måtte velge om de liker Erna eller Jens, og deretter om de er opptatt av miljø. I alle fall så taper miljøet på det.
Hvorfor skal man ikke heller kunne si at miljø er den viktigste saken, og så velge den miljøpolitikken man liker best? Burde ikke debattene handle om hva slags framtid vi vil ha? Valget i år er et veivalg. Da er det synd at mediene stenger ute og blokkerer for debatten om hvilke retning vi skal gå i. Det er ingen tvil om hvem som taper på det.
Hallvard Surlien, talsperson Grønn Ungdom