Grønn Ungdom frykter at muligheten for å nå to-gradersmålet forsvant samtidig med at FNs klimaforhandlinger i Doha ble avsluttet lørdag.

Lørdag kveld, et døgn på overtid, kom man endelig frem til enighet om en avtale i Doha.  Avtalen innebærer blant annet forlengelse av Kyotoavtalen frem til 2020. Landene som blir med på en ”Kyoto 2”, deriblant Norge, EU og Australia, står imidlertid bare for rundt 15 prosent av verdens utslipp.

Grønn Ungdom er bekymret både for at få land er med videre, og det lave ambisjonsnivået til de som er med.

– Med dagens utslippsutvikling er vi allerede på vei mot fem graders oppvarming. Uten betydelige kutt før 2020 står vi i fare for å miste muligheten til å unngå alvorlige og uopprettelige klimaendringer. Det kan se ut som om tiden rant ut i ørkensanden her i Qatar, sier Hallvard Surlien, nasjonal talsperson i Grønn Ungdom.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ledet forhandlingene i Doha om en forlengelse av Kyotoavtalen. Etter intense forhandlinger de siste dagene klarte man å finne en løsning på blant annet spørsmålene om overskuddskvoter og oppjustering av utslippsforpliktelsene. Det ligger nå an til at land skal revidere sine utslippsmål i 2014, men det er frivillig om målene skal heves. Ifølge Surlien er dette alt for lite forpliktende.

– Når det blir nærmest frivillig å heve ambisjonene er det stor fare for å sitte med det samme lave ambisjonsnivået de neste åtte årene. Det er faretruende. Klimaendringene rammer allerede i dag, noe vi har sett eksempel på i Filippinene denne uken. Vi må handle nå. Både EU og Norge burde helst ha økt sine utslippsmål i morgen, fastslår Surlien.

En del av avtalen i Doha er også et arbeidsprogram frem mot en ny global avtale som skal vedtas i 2015 og tre i kraft i 2020. Surlien er skuffet over at dette er alt for lite konkret. Han er redd for at konfliktene mellom rike og fattige land bare vil fortsette, og at man kan stå i 2015 uten en skikkelig avtaletekst å forhandle om.

– Konfliktnivået mellom land som Kina og USA har vært høyt i Doha, og det virker som begge frykter hva en ny avtale vil innebære. Dette har gjort disse forhandlingene svært vanskelige, sier Surlien.

– Nå må vi både jobbe for å bedre tillitten ved at rike land hever ambisjonene på utslippskutt og finansiering på kort sikt, og at man i 2013 begynner å diskutere innhold og form på den nye avtalen. Feiler vi i 2015 vil det være katastrofe, avslutter Surlien.