Grønn Ungdom og Miljøpartiet De Grønne vil ha et kraftig løft for yrkesfag, og mer praktiske fag og kreativitet i skolen.
– La det ikke være et fnugg av tvil, det blir ikke noe grønt skifte uten fagarbeidere, sa Grønn Ungdoms talsperson, Lage Nøst, fra talerstolen på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte.
– Samfunnet trenger alle de kloke hendene og de kloke hodene for å bygge opp det grønne, fornybare næringslivet, og for å sikre velferd og omsorg for alle i en framtid uten klimakrise. Yrkesfag må få et statusløft, mener han.
Debatten endte med at partiet vedtok en omfattende resolusjon fra Grønn Ungdom-delegasjonen, med femten forslag til tiltak.
Blant annet vil De Grønne sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings- og yrkesfaglige rådgivere, ha mer praksis i hele løpet på yrkesfagprogrammene, øke lærlingtilskuddet og skape flære læreplasser.
– I tillegg til at det offentlige må pålegges å ta inn lærlinger, vil vi utrede gode incentivordninger for å stimulere bedrifter til å bli opplæringsbedrifter. En ordning med et lærlingfond hvor bedrifter i en bransje betaler penger til en pott som brukes til å skape lærlingplasser kan være et godt slikt incentiv, sier Nøst.
Her er de 15 tiltakene:
Miljøpartiet De Grønne vil:
- Gi større adgang til å velge praktiske, estetiske og teoretiske valgfag fra 5. klasse i barneskolen.
- Sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings- og yrkesfaglige rådgivere i norsk grunnskole og videregående skole.
- Styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen, blant annet ved å skille mellom yrkesrådgivning og sosialrådgivning. Dette krever nye ressurser inn på ungdomsstrinnet.
- Ha yrkesrelevant praksisopplæring fra første år på yrkesfaglige program i videregående skole. Praksisen skal skje i samarbeid mellom skole og næringsliv.
- Sikre at undervisningen i fellesfag på yrkesfag tilpasses de ulike yrkesretningene.
- Hvis det kan unngås, bør ikke den teoretiske undervisningen i yrkesfag ta form av tradisjonell klasseromsundervisning. Det må i langt større grad satses på å få med elevenes praktiske problemstillinger fra programfagene i fellesfagene.
- Gi fullt utstyrsstipend til elever på yrkesfag, i tråd med gratisprinsippet.
- Gjøre praksisbrevordningen til et søkbart tilbud i alle fylker.
- Utvide “Y-veien” til å gjelde flere yrkesretninger og studieløp.
- Hente erfaringer fra liknende praktiske skoler fra andre land for å raskt implementere og prøve ut ulike gode modeller.
- Sette ned et utvalg som fylkesvis skal se på samsvaret mellom fagtilbud og det framtidige behovet for arbeidskraft i ulike sektorer. Skoleeier og samarbeidspartene i arbeidslivet må forpliktes til å skaffe det antallet lærlingplasser som trengs for å oppfylle dette. Det skal innføres økonomiske stimuleringstiltak for å få fortgang i dette arbeidet.
- Øke lærlingtilskuddet i statsbudsjettet.
- Utrede en innbetalingsordning til et dedikert lærlingfond, etter dansk modell, hvor bedrifter i en bransje betaler penger til en pott som brukes til å skape lærlingplasser. Gjennomføre pilotprosjekt i en bransje med stort rekrutteringsbehov.
- Stille krav om at bedrifter som deltar offentlige anbud skal være opplæringsbedrifter, og ha lærlinger på det aktuelle prosjektet.
- Pålegge kommunene å ta i mot lærlinger innen helse- og oppvekstfagene, der elever står uten lærlingplass.