Da du var liten fikk du kanskje beskjed om å spise opp maten din, at du måtte tenke på barna i Afrika som sulter. Kanskje var du også blant de som funderte på hvordan man skulle sende en halv kjøttkake og en gulrot ned til disse barna. For hvordan henger egentlig dette sammen?
Onsdag 15. juni tildeles Tristram Stuart en velfortjent Sofiepris for å rette oppmerksomhet mot en av vår tids største miljø- og moralskandaler. Han har gjort en stor innsats med å sette fokus på å redusere matavfall i verden. Dette har han gjort gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner, myndighetene i Storbritannia og FN. I 2009 utkom boka Waste: Uncovering the Global Food Scandal, der Stuart avdekker de ufattelig høye tallene for hvor mye mat vi kaster hvert år. Her kommer USA og Europa verst ut. Med en tredjedel av maten som havner på søppeldynga i Europa og USA, hevder Stuart at man kunne ha bekjempet sult og underernæring i verden.
I følge Stuart går omtrent en tredjedel av maten tapt på veien fra jord til bord. Det er mange aktører i den store matkastingskonkurransen. Nordmenn kaster tilsammen mer enn 500.000 tonn matavfall årlig, som tilsvarer ca. 100 kg per person. En av aktørene er produsenten, som i mange tilfeller kaster mat når den ikke oppfyller krav fra myndighetene om hvordan den skal se ut. Idealet om kosmetisk perfekt mat fører til at buede agurker og knollete gulrøtter havner et helt annet sted enn på middagstallerkenen. I Norge er det husholdninger som står for mesteparten av matkastingen. 80 % av det totale matsvinnet kommer fra private hjem. Grunnene til det kan være mange. På grunn av økt velstand og hektisk hverdag, prioriterer vi raske løsninger. Vi tar oss ikke tid til å lære hvordan mat skal behandles og oppbevares. Prisen på mat er antakelig den sterkeste faktoren til at folk er så skjødesløse med maten. Nordmenn bruker en stadig mindre andel av inntekten sin på mat, og man kjøper stadig mer mat per person. Samlet vil mindre tid, dårligere matkunnskap og billigere mat føre til at vi planlegger måltider dårlig. Restene blir kastet, og maten råtner bort før vi får spist den.
Maten vi spiser har vært gjennom en rekke ressurskrevende mellomlandinger før den serveres på middagsbordet. Først skal mye arbeid, jordarealer og vann til for at man skal kunne dyrke grønnsaker og korn. Noe av dette transporteres til et sted for å pakkes inn, før det transporteres til butikken. Resten brukes til å lage diverse matprodukter, og noe går til produksjon av kraftfôr. Både under og mellom alle disse mellomlandingene slippes det ut klimagasser til atmosfæren, spesielt på grunn av transporteringen mellom de ulike leddene.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å satse på et økologisk bærekraftig samfunn der mennesker kan leve i samspill med naturen og dens ressurser. For å få til dette er det viktig å sette fokus på hvordan vi utnytter disse ressursene, for eksempel når det gjelder mat. Mye kan gjøres på lokalt plan, og på nasjonalt nivå må det settes igang tiltak for å ta bedre vare på de ressursene vi har. Om hver eneste nordmann hadde sluttet å kaste mat, ville dette utgjort enormt mye. Men hvordan kan man påvirke folket til å gjøre nettopp det? Informasjonskampanjer for å lære opp folk i hvordan man skal behandle og oppbevare mat, bevisstgjøring om konsekvensene av å kaste mat og ressursene som går tapt, er forslag til hvordan vi kan redusere det norske matsvinnet.
Når foreldre sier til barna at de må spise opp maten sin, er det antakeligvis ikke mange som faktisk tenker at det er en sammenheng mellom kasting av mat i Norge og en sultende befolkning i Afrika. Tristram Stuart gjorde oss bevisste på denne sammenhengen. Å redusere mengden matsvinn i verden kan frigjøre ressurser til å mette verdens sultende, samt bidra til å redusere belastningen på naturen.
Vi gratulerer Tristram Stuart med Sofieprisen, og takker ham for at han setter fokus på en veldig viktig sak i vår tids overforbrukssamfunn.
Kristiane Brudevoll & Ida Karina Kann
Styremedlemmer i Grønn Ungdom
Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon