Ifølge FNs klimapanel har vi bare fire år på å snu veksten i verdens klimagassutslipp. Derfor må høstens lokalvalg handle om klima.

Valget 11. og 12. september kan bli historisk. Denne gangen skal det norske folk velge lokalpolitikere for en valgperiode som kulminerer i tidenes viktigste deadline i internasjonal klimapolitikk.

Over hele verden mobiliserer Miljøpartiet De Grønnes søsterpartier sine organisasjoner og folkevalgte i håp om å skape en kursendring de neste fire årene. I Norge er grønne listekandidater over hele landet klare for å gjøre en innsats i arbeidet for en revitalisering av klimakampen. Vi mener det er på tide at velgerne krever en storstilt,grasrotbasert klimadugnad i landets kommunestyrer.

Stoltenbergs avledningsmanøver

Hvis Norge skal bli en pådriver i arbeidet for å oppnå konkrete klimakutt, må noe endres. Ferske tall fra SSB viser at norske utslipp steg med nesten fem prosent i 2010. Dermed er norske klimagassutslipp like høye som i 2005. Den rødgrønne regjeringen har sløst bort seks verdifulle år ogsamtidig bestemt seg for at ethvert «realistisk» klimatiltak forutsetter at velgerne slipper å løfte en finger.

Jens Stoltenbergs ensidige fokus på månelandinger, teknologisentra og regnskogbevaring har på mange måter fungert som en avledningsmanøver og fjernet fokus fra tiltak som kan gjøres i hverdagsliv og lokalmiljøer.

Må bli aktive

Hvis vi skal løse klima og miljøutfordringene må vi bruke et mangfold av virkemidler. Vellykkede tiltak for regnskogbevaring og resultater i internasjonale klimaforhandlinger er viktig, men enda viktigere er det at enkeltmennesker og lokalsamfunn aktiviseres. De som tror at menn i dress vil løse krisen er de samme som ser klimaproblemet isolert fra problemer knyttet til ødeleggelse av økosystemer, utryddelse av arter og ressursmangel.

Grønn Ungdom mener at disse utfordringene må løses samlet. Det krever at vi må satse tungt på fornybar teknologi, men samtidig endre levemåten vår.Forbruket må reduseres kraftig og økonomien må bli mer lokalt forankret. Krav om lønnsvekst må erstattes med redusert arbeidstid og vi må skape en økonomi uten veksttvang.

Ideen om at norske kommunestyrevedtak skal løse klimaproblemet kan virke merkelig. Men hvis vi forsøker å løse framtidens utfordringer samlet vil klimatiltakene utløse positive bieffekter i landets lokalsamfunn. Vedtaket om å forby bensinbiler i sentrum av tettstedet vil skape bedre luftkvalitet, tryggere fotgjengere og syklister, og mer trivsel. Vedtaket om å gi betingelsesfrie lån for å installere varmepumpe vil lønne seg for både kommunen og velgeren i det lange løp. Vedtaket om å skrinlegge en planlagt veiutbygging kan hindre at matjord legges under asfalt og at naturområder raseres, samtidig som kommunen kan bruke midlene på bedre kollektivtransport. I en framtid der både fossil energi og mat kan bli svært knappe goder er disse tiltakene helt nødvendige.

Våkne fra dvalen

Like viktig som å aktivisere lokalmiljøer og kommunestyrer er muligheten til å tvinge fram et taktskifte på riksnivå. Ingen andre steder har så få mennesker så store muligheter til å gjøre noe for verdens klima som nettopp i Norge. Som forvaltere av et oljefond tilsvarende 1 – 2 prosent av verdens aksjekapital, og som innbyggere i en viktig olje og gassnasjon, kan nordmenn flytte fjell i internasjonal klimapolitikk, samtidig som vi faktisk har råd til å investere i radikale tiltak på lokalplan. Tilsynelatende kostbare omlegginger til en fossilfri infrastrukturvil i praksis lønne seg på lang sikt, også økonomisk.

Det er på høy tid å vekke det slumrende klimaengasjementet i det norske folk. De neste fire årene ligger hele verdens framtid i potten. I denne desperate situasjonen er det bare et drastisk og umiddelbart stemningsskifte i norsk og internasjonal politikk som kan snu trenden.

Derfor må en ny og radikal klimapolitikk gjøres til en hovedsak i lokalvalgkampen og til et folkekrav i årene som kommer, og derfor ber Grønn Ungdom om at miljøorganisasjoner, ungdomspartier, fagbevegelse og enkeltpersoner bidrar til å sette klima på agendaen.Vi er nødt til å sende et kraftig signal inn i norsk politikk.

Knut F Qvigstad – Leder Grønn Ungdom

(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Ny Tid)