Reisebrev fra Amazonas

Maria Refsland, Ingrid Holland og Øystein Alværvik fra Grønn Ungdom Nord-Trøndelag går på Regnskoglinja ved Sund Folkehøgskole. De har vært på tur til peruansk Amazonas og sett konsekvensene av denne virksomhetenmed egne øyne. I peruansk Amazonas drives det oljeutvinning i et vernet naturreservat ved navn Pacaya Samiria. Da vi var i Peru var det nylig et rør som hadde sprunget lekk. Et område på størrelse med en halv fotballbane lå dekket i olje. Opprydningsarbeidet var tilnærmet fraværende, og dette er ien del av Amazonas som ligger under vann store deler av året. Regntiden var på vei da vi var inne og dokumenterte lekkasjen, og når den slo inn ble all olja spredt over hele området. Det fører til forurensning av elven, som er drikkevann for urfolk og dyr, og det går inn i kretsløpet til alt som lever i området. Forurensinga er også en stor belastning for plantelivet i området, og det betyr en omveltning og forandring i et sårbart økosystemsom har utviklet seg gjennom millioner av årRegnskogen er verdens eldste økosystem. De rommer mellom 60 og 90 % av alle verdens arter.

Regnskogene er også hjem for mer enn 60 millioner urfolk.Regnskogen lagrer store mengder CO2 i vegetasjonen, og er derfor viktig for balansen iatmosfæren. På tross av detteødelegges regnskog tilsvarende en fotballbane annet hvert sekund. Konsekvensene av dette blir at alt som er nevnt over blir påvirket. Mennesker ogdyr mister sitt hjem, vi har utryddet flereplante- og dyrearter, og detslippes ut enorme mengder CO2.

Regnskogene trues av oljeutvinning, plantasjedrift, kvegdrift, tømmerhogst, skogbranner, mineralutvinning m.m. Det er ofte snakk om store, internasjonale selskaper som er ansvarlig for denne virksomheten, og de tjener store summer på å utnytte og ødelegge regnskogene. Et av selskapene som driver oljeutvinning i Amazonas er spanske Repsol. Vi har investeringer til en verdi av 2,47 milliarder kroner i dette selskapet. Repsol har blitt sterkt kritisert for brudd på urfolks rettigheter og for miljøødeleggelser. Regnskogfondet går så langt som til å si at;

Repsols oljevirksomhet i regnskogen i Peru risikerer å utrydde noen av verdens siste urfolksgrupper som lever uten kontakt med storsamfunnet.

Repsol er også inne i flere andre Latin-Amerikanske land, og også der harde blitt sterkt kritisert og utsatt for protester. Dette viser at det ikke handler om unntak når slike brudd på rettigheter skjer, men at det er vanlig praksis.

Statens pensjonsfond utland (SPU) er verdens største statlige investeringsfond og har per dags dato en verdi på over 5000 milliarder NOK. Fondet administreres av NBIM (NorgesBank Investment Management), mens finansdepartementet har ansvaret for forvaltningen av midlene i pensjonsfondet. Utover disse institusjonen opererer det også et etikkråd. Dette organet arbeider uavhengig og  vurderer om investeringer er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltning av oljefondet. Det finnes altså etiske retningslinjer som skal følges når man skal investere i et selskap.

På regjeringens nettsider finner man denne informasjonen om etikkrådet:

(3) Finansdepartementet kan etter råd fra Etikkrådet utelukke selskaper fra fondets investeringsunivers der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid

b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner

c) alvorlig miljøskade

d) grov korrupsjon

e) andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

 På tross av dette investeres 2,47 milliarder norske kroner i et selskap som Repsol, som systematisk bryter med flere av disse retningslinjene. 11 % av Oljefondets investeringer ligger i selskaper som utvinner olje og gass, til sammen over 400 selskaper. Vi er dessuten inne i palmeoljeindustrien og kullsektoren. Lista er lang. Vi investerer faktisk 43 ganger så mye i  regnskogødeleggende virksomhet, som vi bruker på regnskogbevaring. Det er snakk om vanvittig store summer.

Slik situasjonen er i dag har Etikkrådet kun rådgivende funksjon. All makt ligger altså hos Finansdepartementet, og de kan velge å la være å følge anbefalingene, uten at det er noe problem. I 2012 ga Etikkrådet anbefaling til Finansdepartementet om å trekke seg ut av 11 selskaper. Kun én av anbefalingene ble fulgt. Det er høyst sannsynlig at Etikkrådet har rådet Finansdepartmentet til at pensjonsfondet  bør trekke investeringene ut av Repsol, men Finansdepartementet trenerer avgjørelsen i denne saken. Dette viser med stor tydelighet at hensynet til økende profitt trumfer etiske hensyn.

Da vi var i Amazonasregnskogen fikk vi mulighet til å bo hos kukamaindianere i jungelen. De blir direkte påvirket av den oljelekkasjen vi fikk muligheten til å dokumentere. Elva er forurenset og full av tungmetaller, og det samme gjelder fisken. Elva er kukamaindianernes hovedkilde til drikkevann, og fisken er deres viktigste proteinkilde. Menneskene som lever ved elva er fullstendig avhengig av vann og fisk som er direkte helseskadelig å konsumere. Apuen (lederen) i en av landsbyene vi bodde i sa at: “De (oljeselskapene) dreper oss sakte men sikkert.” Det er påvist høye nivåer av diverse tungmetaller i blodet på kukamaindianerne som bor langs elva. Dette er en direkte konsekvens av oljeutvinning. Norge investerer i selskaper som driver denne utvinningen.

I 2014 er det ti år siden Etikkrådet ble opprettet for å sikre at investeringene er etisk forsvarlige. I stedet for å utvide og forbedre funksjonen til Etikkrådet, er det nå foreslått å flytte Etikkrådet inn under Norges Bank. Changemaker mener dette er en anbefaling som i praksis betyr å legge ned Etikkrådet, da banken og kravet om økt finansiell avkastning vil sluke de etiske vurderingene.

I MDGs arbeidsplan står det at vi vil:

• Gi etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland økte ressurser til å gjennomføre sitt mandat, og myndighet til å trekke fondet ut av selskapersom bryter med retingslinjene.

• Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.

• Målrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.

Etikk er nødt til å prioriteres foran profitt. Det er uholdbart at vi tjener oss rike på andres lidelse og ødeleggelse av uerstattelige naturområder. De Grønne ønsker å innføre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljefondet aktivt skal støtte en global, bærekraftig utvikling. Vi har verdens største investeringsfond som en følge av blant annet investeringer i uetiske selskaper og egen oljevirksomhet. Det innebærer at vi har en unik mulighet til å utgjøre en positiv forskjell, og til å skape en bedre verden.