I dag starter det årlige mellommøtet i FNs klimaforhandlinger i Bonn. Ungdomspartiet Grønn Ungdom er tilstede på møtet, representert ved talsperson Hallvard Surlien. De mener møtet må sette tydelige rammer for de internasjonale forhandlingene fremover.

På klimatoppmøtet i Durban før jul i fjor ble man enige om at en internasjonal klimaavtale skal være på plass i 2015 og tre i kraft i 2020. Et viktig spørsmål i Bonn blir hva som skal skje i forhandlingene frem til 2015.

– På møtet i Bonn starter arbeidet med å lage en tidsplan for de neste tre årene. Denne må inneholde klare tidsfrister for fremdrift på viktige områder, med sikte på å få til en god nok avtale i 2015, sier Surlien.

Grønn Ungdom har klare forventninger til hva tidsplanen må inneholde:

• I løpet av 2012 må man vedta en tidsplan for arbeidet fremover.
• I 2013 må man begynne arbeidet med å finne ut hvilke juridisk form avtalen skal ha, og komme frem til et forslag til avtaletekst.
• 2014 må brukes til å diskutere denne teksten og identifisere hvilke spørsmål man trenger politiske diskusjoner.
• Det siste innholdet må komme på plass i løpet av første halvår 2015, slik at alle land har tid til å skaffe autoritet til å kunne godkjenne en avtale i desember 2015.

– En konkret tidsplan er helt avgjørende, slik at man ikke kaster bort tiden på å diskutere agenda hvert eneste år, forsetter Surlien.

– Det sikrer også at man har nok tid til de politiske diskusjonene. Slik unngår man å falle i samme felle som i København i 2009, der alt falt i vasken fordi man utsatte det politiske lengst mulig, sier han.

Et av de største konfliktene i forhandlingene de siste årene har vært fordelingen av ansvar mellom rike og fattige land. Grønn Ungdom mener det er spesielt viktig at prinsippet om felles men differensiert ansvar fortsatt skal ligge til grunn.

– Dette er et grunnleggende prinsipp for å sikre en rettferdig fordeling av ansvaret. Det er rike land som har skapt klimaproblemet, derfor må disse kutte sine utslipp mest og samtidig finansiere utslippskutt hos de fattige landene, understreker Surlien.