Diskusjonen om datalagringsdirektivet handler om grunnleggende verdispørsmål. Derfor bør det være opp til en folkeavstemning å bestemme om Norge skal bruke vetoretten.
Reservasjonsretten er til for å brukes! Dette gjentok Arbeiderpartipolitikerne til det kjedsommelige da EØS – avtalen ble debattert tidlig på 90 – tallet. Partiets forsikringer om at Norge hadde en reell mulighet til å sette ned foten var blant de viktigste årsakene til at avtalen ble vedtatt i Stortinget. Sytten år og flere tusen EU – dirigerte lovendringer senere lyder Aps forsikringer stadig hulere. Enigheten med Høyre om å gjøre EUs datalagringsdirektiv til norsk lover nok et bevis for at angsten for å ta i bruk reservasjonsretten har fått uforholdsmessig stor innflytelse på politikernes avgjørelser. Grønn Ungdom mener debatten rundt direktivet rører ved grunnleggende verdispørsmål som er best egnet til å prøves i en folkeavstemning. Denne saken er rett og slett for viktig til å overlates til politikerne.
Debatten om datalagringsdirektivet er spesiell fordi dette er en diskusjon som i praksis handler om å veie verdispørsmål opp mot hverandre. Hvor viktig er muligheten for kriminalitetsbekjempelse sammenliknet ubehaget ved å bli overvåket? Fra tilhengerens side hevdes det at muligheten til å redde et eneste barn fra vold, eller misbruk veier opp for alle negative konsekvenser ved å innføre direktivet. De som er uenige peker på at vissheten om å være overvåket vil innebære redusert livskvalitet og trygghet for hele befolkningen. Det finnes en rekke argumenter på begge sider, men felles for de fleste av dem er at du ikke trenger være ekspert på noe som helst for å gjøre deg opp en kvalifisert mening. Dette er en sak som angår oss alle og det er en sak der alle fortjener å bli hørt. Det vil de bli i en folkeavstemning.
En avstemning om datalagringsdirektivet vil ikke bare bli en avstemning om datalagring, men også om Norges forhold til reservasjonsretten. EØS – avtalens åpenbare demokratiske underskudd blir nemlig ikke bedre av at nordmenn flest ikke helt forstår hva som er så skummelt med å si nei. I dag virker det som om Aps og Høyres motstand er forankret i en udefinerbar angst for å irritere byråkratene i Brussel. En folkeavstemning vil derfor tvinge både folk og politikere til å ta aktivt stilling til flere viktige spørsmål, som ellers er lite synlige i media.
De Grønne mener generelt at langt flere saker bør avgjøres gjennom folkeavstemninger. En demokratisk reform som åpner for en årlig runde med avstemninger vil ikke bare styrke folkestyret, det vil også ansvarliggjøre folk flest på en helt annen måte en det rene representative demokratiet er i stand til. Slik kan mer direkte demokrati bidra til å revitalisere interessen for politikk. Få saker egner seg like bra til en folkeavstemning som datalagringsdirektivet. Derfor bør datalagringsmotstanderne på Stortinget ta til orde for å børste støv av vår mest rettferdige og grasrotbaserte beslutningsmekanisme.
Knut F Qvigstad Leder i Grønn Ungdom
One thought on “Ja til folkeavstemning om datalagringsdirektivet”