Kjære aksjonærer,
Mitt navn er Lage Nøst, jeg er 22 år gammel og er talsperson for Grønn Ungdom. Jeg er her på vegne av alle dem som planlegger å være i sin beste alder etter 2050 – alle unge som vil ha en fremtid som ikke rammes av klimakatastrofe.
Søskenbarnet mitt ble mor til en velskapt liten gutt på søndag. I år 2100 vil han – hvis alt går bra – kunne feire 86-årsdagen sin. 86 år er en anseelig alder, men ingen utenkelighet. Han vil kunne være både sprek og klar i hodet, og i stand til å leve et fullgodt liv omgitt av både slekt og venner ved århundreskiftet.
Samtidig har FNs klimapanel i sin siste rapport slått fast at med dagens kurs – hva angår forbruksnivå og karbonutslipp – vil han måtte fylle 86 i en verden hvor økosystemene kollapser under vekten av over 4 graders global oppvarming. Det er en verden jeg ikke unner noen å være pensjonist i.
Det er et hån mot hans og hele min generasjons framtidsutsikter at Statoil vil investere 50 milliarder kroner i den absolutte klimaverstingen blant oljeressursene: tjæresand.
Hvorfor utvinne mer av den mest forurensende og dyreste olja av alle? Hvert nye fat vi tvinger opp av denne olja, blir som ny slurk av giftbegeret for planeten og sivilisasjonen vår.
Investeringene i tjæresand er et av de tydeligste og verste eksemplene på hvordan Statoil og Staten lar seg friste av kortsiktig profitt, og betaler med neste generasjons livsgrunnlag.
De raske pengene vi tjener i dag blir min, mine barns og min generasjons byrde imorgen.
Statoil er et av de ti oljeselskapene i verden som planlegger størst investeringer i høyrisikable prosjekter. Til sammen 225 milliarder. Hvor mange havvindparker kunne vi fått for 225 milliarder? Hvor mange solparker? Hvor mange bølgekraftverk?
Pengene vi skal bruke til å bygge min generasjons framtid kan ikke lekes med som monopolpenger. De må investeres i ny, ren teknologi og i varig velferd.
Kjære Helge Lund. Kjære Statoil. Kjære politikere. Utallige generasjoners framtid hviler på deres skuldre. Ta ansvaret!