Grønn Ungdom “følger ikke med i timen” lød overskriften da statssekretær Eli Blakstad i olje og energidepartementet nylig svarte på vårt siste innlegg i Ny Tids “unge stemmer spalte. Dessverre er det regjeringen som ikke følger med når de konsekvent nekter å forholde seg til klimakrisens realiteter Her kan du lese vårt innlegg:

Innlegget er skrevet av GU – leder Knut F Qvigstad og har tidligere stått på trykk i ukemagasinet Ny Tid

På kort tid har oljeminister Ola Borten Moe fredet pelsdyrnæringen, uttalt at olje er miljøvennlig, lovet flere monstermaster og yppet til kamp mot» miljøbevegelsens verdensbilde»

Miljøvernminister Erik Solheim har bidratt med å utsette klimameldingen, i tillegg til at Statoils oljesandprosjekt i Canada nylig er dømt for miljøkriminalitet på 19 punkter. De siste seks årene har i praksis vært en kontinuerlig glideflukt bort fra grønne verdier og tydelige miljømål. Samtidig er tiden i ferd med å renne ut for verdens klima.

Norge forlenger fossilparadigmet

For mens klimaforskerne slår fast at vestlige samfunn må iverksette en kraftig klimaomstilling i løpet av få år er Norge blant verdens ivrigste bidragsytere i arbeidet for å forlenge fossilparadigmet. Ola Borten Moe er ikke alene i regjeringen når han forsøker å innprente nordmenn at det er miljøvennlig å pumpe opp olje i rekordfart. I regjerings verdensbilde eksisterer det ikke noe motsetningsforhold mellom det å være for olje og gass og å være miljøvennlig og foroverlent.

Borten Moes absurde verdensbilde ser ut til å henge sammen med en uklar idè om at verden trenger mer energi og at norsk olje er nødvendig for å løfte utviklingslandene ut av fattigdom. Dette argumentet vitner om at vi har en regjering som nekter å forholde seg til klimakrisens realiteter. Det er et faktum at vi allerede har funnet fire ganger mer fossil energi enn klimaet tåler. Vi kan ikke en gang pumpe opp all den konvensjonelle oljen i verden, uten å knuse togradersmålet. Har regjeringen noen gang spurt seg hvem som skal la oljen ligge hvis ikke vi gjør det?

Oljeprodukter utilgjengelig for de fattige

Skal vi ta klimaforskningen alvorlig er det nærliggende å sammenlikne investeringer i nye leteboring med investeringer i masseødeleggelsesvåpen. Allikevel proklamerer Ola Borten Moe et verdensbilde der norsk oljeleting framstilles som et miljøtiltak. Et verdensbilde som blir enda mer absurd når vi går argumentet om fattigdomsreduksjon etter i sømmene. Hvis oljeministeren hadde fulgt med på oljeprisen de siste årene ville ha oppdaget at den er nesten tidoblet siden år 2000. Denne kraftige prisøkningen har gjort oljeprodukter utilgjengelig for verdens sultende milliard. Det er ikke norsk olje som vil løfte disse ut av fattigdom, men alternativene.

Det er imidlertid ikke bare oljeministeren, men også et samlet Storting, som synes det er helt i orden at norsk petroleumsindustri genererer klimaforurensing som er tolv ganger høyere enn Norges samlede utslipp. Debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja er betegnede for ambisjonsnivået i norsk klimapolitikk. I det samme vedtaket som unnlot å åpne de mest sårbare blokkene utenfor Lofoten ble enorme områder åpnet for leteboring langs resten av kysten. Mer enn femti nye blokker ble åpnet og grensen for oljevirksomhet langs Troms og Finnmarkskysten ble flyttet fra 50 til 35 kilometer fra land. Også partier som SV og Venstre applauderte vedtaket som i praksis var en ytterligere opptrapping av den voldsomme rovdriften på norske petroleumsressurser. For klimaet var vedtaket en katastrofe – i Norge ble det framstilt som en miljøseier.

Langsiktige investeringer

Det er fortsatt mulig å snu den farlige trenden. Norges unike økonomiske handlingsrom gir oss sjansen til å innta pionerrolle i arbeidet med å gjøre verden uavhengig av fossil energi. En gradvis avvikling av norsk oljeproduksjon, kombinert med langsiktige investeringer i fornybar energiproduksjon, grønn teknologi, infrastruktur og ENØK – tiltak kan bety enormt for klimaet. Samtidig er det avgjørende for framtidige norske arbeidsplasser at kloke hoder og økonomiske ressurser investeres i de næringene Norge skal leve av etter oljealderen.

(I denne ukens Ny Tid kan Grønn Ungdoms svar på motinnlegget fra statssekretær Eli Blakstad)