Blir jordkloden varmere? Er klimaendringer menneskeskapte? Eller vet Carl I. Hagen noe som klimaforskerne ikke vet? Vi tar debatten!

I årets siste episode av “Grønnhetstyranniet” får Lage besøk av klimaekspertene Bjørn Hallvard Samset (fysiker og seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning) og Sara Marie Blichner (doktorgradsstipendiat i meterologi ved UiO). Bjørn og Sara gir deg svaret på alle de vanligste påstanden fra såkalte “klimaskeptikere”, slik at du er godt rustet til diskusjoner med eventuelle vitenskapsfornektende slektninger i jula.

NB: Denne episoden er ganske lang! Under finner du en skriftlig oversikt over alle påstandene med svar, og på hvilke tidspunkt de diskuteres i episoden, slik at du enkelt kan finne fram når behovet for gode argumenter melder seg!

Episode 15 – «Klimamyter og hvordan knuse dem» m. Bjørn H. Samset og Sara M. Blichner

Du kan også høre og abonnere på «Grønnhetstyranniet» på iTunes og YouTube, eller i din foretrukne podkast-app på Android.

Dette er klimamytene ekspertene svarer på:

Tidsangivelsene viser hvor i podkastepisoden du finner hele svaret.

09:45:  

Påstand: Klimaet endrer seg alltid.

Svar: Riktig! Klima endrer seg alltid, men det er ikke så relvant: Endringene vi ser akkurat nå skyldes primært mennesker og påvirker oss som lever nå, og de skjer veldig mye raskere enn naturlig.

11:46:

Påstand: Det er ikke så ille med litt endring.

Svar: Vi har tilpasset oss det stabile klimaet vi har hatt de siste 10-15 000 årene. Brå klimaendringer vil skade sårbare samfunn, hindre matproduksjon og gjøre det vanskeligere å leve, selv om vi vil kunne tilpasse oss på sikt. Den pågående oppvarmingen og økte utslipp vil også skade økosystemer og arter. Vi kjenner ikke alle konsekvensene fullt ut, men risikerer veldig mye ved ikke å handle.

15:26:

Påstand: Klimamodellene tar feil, vi kan ikke basere oss på dem.

Svar: Du trenger ikke klimamodellene for å forstå klimaendringene, du trenger bare grunnleggende fysikk og kjemi. Vi observerer at det er blitt mer energi i klimasystemet, og dataene indikerer at menneskeskapte drivhusgasser er den eneste faktoren som har endret seg som kan forklare energitilfanget. Klimamodellene er et nyttig og ofte presist verktøy, men ikke grunnlaget for klimavitenskap. 

18:55:

Påstand: Oppvarmingen skyldes noe annet (sola/vulkaner/vanndamp/etc.).

Svar: Vi har sjekket påstandene om andre kilder.

Hvorfor er det ikke sola? Sola betyr mye for klima på lang sikt, men på kort sikt har den variert så lite at den ikke har påvirket – og den har faktisk blitt “kjøligere” de siste 20 årene.

Hvorfor er det ikke vulkaner? Vulkaner slipper ikke ut mer CO2 enn mennesker, det er en falsk historie som har spredt seg. Vulkaner påvirker derimot klima ved å slippe ut sulfat, støv og aske, men dette gjør klima kaldere – IKKE varmere.

Hvorfor er det ikke vanndamp? Vanndamp er den kraftigste drivhusgassen, men ekstra CO2 tilført atmosfæren endrer den naturlige balansen i hundrevis av år. Vanndamp lever bare i atmosfæren i noen dager. Det er endringer i de langlivede drivhusgassene som skaper klimaendringer.

22:55:

Påstand: CO2 er livsviktig, ikke en farlig drivhusgass.

Svar: CO2 er en del av det naturlige kretsløpet, men er også en drivhusgass – det har vi målt og vist grundig i laboratorium, i atmosfæren, med satelitter, osv. At CO2 er en drivhusgass som fanger opp varmestråling er det som gjør jordkloden levelig, men det er også det som gjør at vi skaper global oppvarming ved å slippe ut mer av den.

26:08:

Påstand: Det er så lite CO2 i atmosfæren, og enda mindre av den er menneskeskapt.

Svar: Det er lite CO2 i atmosfæren, men de fleste gassene i atmosfæren fanger IKKE opp varmestråling. Det er det drivhusgassene, som CO2, metan og lystgass (m.fl.), som gjør, og det er i konsentrasjonen av disse gassene vi har sett endringer som kan forklare oppvarmingen. Mennesker slipper ut ekstra CO2 fra under jorda (ved å brenne olje, gass og kull), som kommer i tillegg til CO2’en i det naturlige kretsløpet i biosfæren, og som derfor hopes opp og øker oppvarmingen.

29:52:

Påstand: Hvert ekstra gram CO2 vi tilfører atmosfæren vil ha mindre og mindre oppvarmingseffekt. Drivhuseffekten er i metning.

Svar: Det er riktig at effekten avtar etter hvert (logaritimsk), men drivhuseffekten blir sterkere likevel, fordi utslippsveksten er eksponentiell. Bjørn forklarer nærmere i Schrödingers katt.

31:55:

Påstand: Temperaturen påvirker CO2-mengden i atmosfæren, ikke omvendt.

Svar: Det er riktig at temperaturen historisk, i istidssyklusene, har endret seg først, med økt CO2 som følge, men dette skyldes endringer i jordas bane rundt sola: Når det har blitt litt varmere på jorda fordi den har kommet nærmere sola (jf. Milanković-syklusene), har det skapt mer biologisk aktivitet som har satt igang et CO2-kretsløp og økt mengden drivhusgasser i atmosfæren, noe som igjen har forsterket oppvarmingen. Det er ikke dette som skjer i dag, oppvarmingen vi ser nå skyldes fossilt karbon hentet fra langt under bakken, noe vi kan måle fordi dette karbonet ikke er radioaktivt på samme måte som karbonet i de naturlige syklusene i biosfæren.

35:41:

Påstand: Det snør jo ute! Hvor er den globale oppvarmingen?

Svar: Vi vil fortsatt kunne oppleve kalde vintre lokalt og regionalt, selv om vi opplever oppvarming globalt. Naturlige variasjoner og lokale værforskjeller opphører ikke selv om mennesker påvirker det globale klimaet.

37:02:

Påstand: Det er svindel. Klimaforskere er kjøpt og betalt. FNs klimapanel er en politisk organisasjon, NASA tukler med data.

Svar: Klimaforskere prøver ikke å lure deg. Man kan tjene mye mer på å så tvil om klimavitenskapen på vegne av fossilindustrien, enn man tjener på å forske på klima. Klimaforskere konkurrerer om forskningsmidler på lik linje med alle andre forskere.

FNs klimapanel består av forskere som samler inn, vurderer og oppsummerer forskningen på klimafeltet fra de siste 7-8 årene. De gjør ikke sin egen forskning. FNs klimapanels prosesser er åpne og tilgjengelige, og forskningen er ikke politisk styrt – selv om byråkrater og klimaforhandlere vedtar hva som skal bli med i et kort sammendrag av hver rapport (ment for travle politikere som ikke har tid til å lese hovedrapporten). Ingenting som står i dette sammendraget (“Summary for policy makers”) er i strid med hovedrapporten, og forskerne lager sitt eget sammendrag i tillegg (“Technical summary”).

Den eneste måten klimaforskere “tukler” med data på, er for å justere for kjente feilkilder i målinger osv. Dette er ikke hemmelig.

47:15:

Påstand: Det er ikke vitenskapelig konsensus. Artikkelen som sier 97 prosent av forskere er enige er feil, 31 000 forskere har signert et opprop mot.

Svar: Det er så godt som fullstendig enighet blant klimaforskere som faktisk forsker på klima om at mennesker påvirker jordas klima. Ingen seriøse vitenskapelige organisasjoner har offisielt erklært at de motstrider konsensus, mens over 55 nasjonale vitenskapelige akademier og organisasjoner støtter klimaforskernes konklusjoner.

“97 %”-studien var et tappert forsøk, men det er nesten metodologisk umulig å gjennomføre en helt vanntett studie for å kvantifisere enighet blant forskere (de fleste artiklene tar menneskeskapt global oppvarming for gitt, og er ikke artikler om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte som sådan).

Angående de 31 000 signaturene: Det ble sendt ut et spørreskjema veldig bredt – ikke bare til klimaforskere, men til forskere fra alle mulige andre felt – som hadde en spørsmålsstilling som la veldig opp til skeptiske motreaksjoner. 31 000 var en liten andel av de spurte.

50:40:

Påstand: Det var varmere i middelalderen.

Svar: Det har vært varmt på jorda før, det viktige er hva som skjer på jorda nå – og hvor fort det skjer. Det var varmeperioder i Middelalderen, men disse var regionale og begrenset til Europa. Globalt var det ikke varmere enn i dag. Oppvarmingen da skyldtes en naturlig endring i den Nordatlantiske Oscillasjonen, drevet av havene og sola.  

56:07:

Påstand: Global oppvarming stanset i 1998.

Svar: Global oppvarming stanset ikke i 1998. 2016 var – med god margin – det varmeste året vi har målt. Men oppvarmingen er ikke nødvendigvis jevn: Overflatetemperatur på jorda er bare en liten del av klimasystemet, og vi forventer ingen jevn økning i temperatur på overflaten – der vil det være naturlig variasjon forårsaket av andre faktorer enn CO2, samtidig som gjennomsnittstemperaturen kryper oppover tiår for tiår på grunn av drivhusgasser. Temperaturøkningen ved jordoverflaten vil ha en slags trappestruktur, blant annet på grunn av El Niño. Det totale klimasystemet vil derimot varmes opp og tilføres mer energi jevnt, særlig havene. Klima måles forøvrig i et 30-årsperspektiv, så en kortere temperaturserie vil ikke gi et fullstendig bilde.  

01:02:21:

Påstand: Det blir mer is i Antarktis.

Svar: Det blir ikke mer is i Antarktis, det blir mye mindre is i Antarktis – men havisen øker i areal, selv om isen som helhet mister masse. Det er ulike teorier om hvorfor havisen øker i utbredelse, men de er ikke uforenelige med menneskeskapt global oppvarming. Isen i Arktis (Nordpolen) smelter forøvrig veldig, veldig fort, mens utbredelsen av havisen i Antarktis går relativt sakte.

01:06:14:

Påstand: Det er umulig å måle jordas temperatur. Satelitter viser dessuten lavere temperaturer, og er mer pålitelige.

Svar: Vi jobber grundig med å måle temperaturen på jorda, men det er ikke primært nå-temperaturen vi måler (det er vanskelig), men endringene i temperatur (det får vi til ganske bra). Forskerne justerer dataene fra målingene for å ta høyde for f.eks. varmen som avgis fra storbyer, for å danne seg et mest mulig nøyaktig bilde. NASA og NOAA i USA og Hadley-senteret og MET-office i England har de tre viktigste temperaturseriene. Innenfor marginene viser alle at temperaturen har økt med ca. én grad Celsius fra førindustriell tid. Satelitter kan supplere målingene vi gjør på bakken, men kan ikke erstatte dem, fordi satelittene ikke kan se under 4-5 kilometer over bakken (og derfor ikke kan se mye av den termiske strålingen som holdes tilbake av drivhuseffekten). Satelittene viser likevel konsistent oppvarming, også oppover i atmosfæren, men den henger litt etter oppvarmingen på bakken og varierer på en litt annen måte.

01:12:15:

Påstand: Det hjelper ikke hva vi i Norge gjør uansett.

Svar: Norge er forpliktet til å handle via Paris-avtalen, og kan gå foran med innovasjon og teknologiutvikling for å være et eksempel for andre land. Vi slipper ut veldig mye per innbygger, og må ta vår del av ansvaret. Det er lurt å omstille økonomien vår raskt for å kunne være konkurransedyktige i en verden som har løst klimakrisa.

01:18:38:

Påstand: Andre miljø- og naturvernssaker er viktigere enn “klimahysteriet”.

Svar: Vi må løse klimakrisa for å kunne løse de andre problemene våre, og det er ingen motsetning mellom å løse klimautfordringene og å løse andre miljøproblemer.

For flere gode svar på klimaspørsmål, se blant annet: Skeptical Science, Cicero senter for klimaforskning, Bjerknessenteret, RealClimate, Klimavakten (energi og klima). Se også Bjørns bloggpost “Klimaforskningens ti facts of life“.