Denne uka feires World Pride.  Vi gleder oss til å gå i paraden i Oslo og feire kjærligheten. Men mest av alt går vi for å markere at det er mange kamper som gjenstår – før vi har et likestilt og tolerant verdenssamfunn.

Transpersoner er fortsatt overrepresentert på selvmordsstatistikken. I mange land utsettes skeive for statlig forfølgelse og diskriminering. Mennesker som ikke følger heteronormen er fortsatt mer utsatt for hatprat, vold og i ytterste konsekvens drap. Over hele verden risikerer mennesker å oppleve urett fordi de lever ut sin egen identitet eller kjærlighet. Det er brutalt. Og det er èn av mange grunner til at vi bør markere Pride, og vise solidaritet med alle de som lider og mangler grunnleggende menneskerettigheter på grunn av sin legning, seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Det er mange kamper som gjenstår å vinne på veien mot et samfunn hvor hvem du er og hvem du elsker ikke begrenser din frihet og dine muligheter som menneske. I år er det særlig to kamper vi vil rette fokuset mot, og som vi vil løfte fram denne uka.

1. Kampen for et Norge som er bedre til å ta vare på LHBT-flyktninger. Hvert år kommer det mennesker til landet vårt som flyktninger, fordi de er utsatt for forfølgelse på grunn av kjønnsidentitet, legning eller seksuell orientering. Mange av dem får beskyttelse i Norge. Likevel er det fortsatt saker hvor Utlendingsforvaltningen sliter med å følge opp LHBT-flyktninger på riktig måte i følge SEIF(Selvhjelp for innvandrere og flytninger). Vi mener kompetansen på LHBT-spørsmål hos både UDI () og UNE () må styrkes. Også trengs det politikere som gir klokkeklare signaler om at vi skal gi beskyttelse til de som er forfulgt på dette grunnlaget. Det er bedre å gi opphold til en for mye enn en for lite. Ingen skal sendes til hjemlandet sitt med beskjed om å skjule sin identitet og håpe på det beste.

1. Kampen for en tredje juridisk kjønnskategori. Det finnes fortsatt mennesker i Norge som ikke får sin identitet anerkjent juridisk, fordi de ikke identifiserer seg innenfor de to tradisjonelle kjønnskategoriene. Det er lett å tenke at dette er en liten sak som gjelder en liten gruppe. Men for de menneskene dette gjelder er saken av omfattende og grunnleggende betydning. At saken oppfattes lite betydningsfull for en majoritet er ingen unnskyldning for ikke å lytte til dette kravet fra de som er berørt. Og hvilke gode grunner har vi egentlig til ikke å innføre en tredje juridisk kjønnskategori? Det blir ikke mindre legitimt å definere seg som mann eller kvinne fordi vi også får en kategori til.  Vi syns det er prisverdig at vi i denne stortingsperioden har fått et vedtak som i det minste fjerner kravet om medisinske inngrep for å skifte juridisk kjønn. Samtidig er det leit at forslaget om en tredje juridisk kjønnskategori er lagt i skuffen av den ansvarlige statsråden.

I morgendagens parade går vi for de som må flykte og som mangler beskyttelse. For de som ikke får sin identitet anerkjent juridisk. Og for alle de som trenger at vi går for dem, feirer kjærligheten og viser at vi bryr oss. Og når Pride er over fortsetter vi den politiske kampen. Å jobbe for et medmenneskelig samfunn krever innsats hver dag.