Atle Simonsen skriver at han er lei av å høre snakk om “omstilling” av norsk økonomi, og mener at dette buzzordet må være et venstresidebestillingsverk fra et eller annet overbetalt reklambyrå.

I så fall bruker Siv Jensen og Erna Solberg det samme byrået. Statsministeren trakk fram behovet for en grønn omstilling i sin nyttårstale, og har gjentatt budskapet, også sammen med Jensen, flere ganger – faktisk så ofte at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har følt seg kallet til å kjefte på regjeringen for å ha fornærmet oljeindustrien.

Forskjellen på regjeringen og Miljøpartiet De Grønne, er at De Grønne faktisk tar konsekvensen av det alle er enige om – at klima- og miljøproblemene er “vår tids største utfordring”. Vi vil gjennomføre omstillingen. Solberg og Jensen nøyer seg med å prate om det.

Vi må skape klimajobber

Det kommer mye skremselspropaganda fra konservative krefter på høyresiden og i Arbeiderpartiet om massearbeidsløshet som følge av det grønne skiftet. Dette er kritikk som faller på egen urimelighet: Klimaomstilling er jo en kjempejobb!

Samfunnet må endres ganske grunnleggende for at vi skal unngå de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Vi må ruste opp og bygge helt ny infrastruktur, slik at miljøvennlige valg blir naturlige valg for alle. Det betyr enorme muligheter for arbeidsplasser og nytt næringsliv innen bl.a. jernbane og kollektivtrafikk, bygg, bioøkonomi og fornybar industri, både til lands og til havs, for å nevne noe.

Men det grønne skiftet kommer ikke rekendes på ei fjøl. Politikere må satse på det. Norge ble ikke en oljenasjon av seg selv (eller på oljeselskapenes nåde, som Simonsen tror), men på grunn av at politikerne førte en aktiv politikk for å sikre kontroll over norsk sokkel. De var ivrige etter å bygge opp norske teknologimiljøer og sikre at oljeinntektene tilfalt Norge. Faktisk så ivrige at de var villige til å bruke enorme summer på å hjelpe oljeindustrien, og fortsatt gjør det: IMF har nylig slått fast at Norge subsidierer fossil energi med 30 milliarder kroner i året.

Nå haster det med å mobilisere den samme iveren hos politikere for å skape tusenvis av nye klimajobber i Norge, og utløse grønne investeringer. Både for miljøet og økonomiens skyld. Prisfallet på olje og gass fortsetter. Det vil ikke lønne seg å investere i norsk oljeindustri på sikt. Det er dumt å legge alle de økonomiske eggene i en kurv med hull i. At oljearbeidere nå mister jobben, er det tragiske utfallet av en sånn næringspolitikk.

For å sikre framtidig velferd må vi skape et mangfoldig og oppfinnsomt næringsliv basert på bærekraftig forvaltning av naturressurser. De Grønne vil satse målrettet på alt fra flytende havvind og utslippsfri skipsfart, til bærekraftig skog- og jordbruk, nye kunnskapsbedrifter og bedre vilkår for gründere, gjennom gunstige skatte- og trygdeordninger, tilgang på risikokapital og gode økonomiske rammevilkår.  

FpU forstår ikke miljø

Simonsen vil ikke redusere nordmenns materielle forbruk, men mener De Grønne må logge av Facebook. Vi mener Simonsen må logge seg på internett og søke opp litt grunnleggende kunnskap om biologi, økologi, natur- og samfunnsvitenskap.

FpU sitt regnestykke går ikke opp: I dag bruker menneskeheten ressurser og areal tilsvarende en og en halv planet. Hvis alle i verden skulle forbruke like mye som nordmenn, ville vi ha trengt nesten tre planeter. Hvor tenker du å få de to ekstra planetene fra, Atle?  

“Ny teknologi,” er hans og fossilpartienes svar – og, ja, det er en viktig del av løsningen. Økte bevilgninger til forskning og utvikling innen fornybarteknologi er helt nødvendig.

Men all miljøbelastning kan ikke effektiviseres bort med teknologi. Miljøgevinsten spises ofte opp av forbruksveksten. Energibruken i norsk veitransport, for eksempel, har økt med 40 % siden 1990 (SSB), på tross av både utslippskrav og elbiler.

Den eneste langsiktige løsningen er å skape en økonomi med mindre sløsing, mer deling, lengre holdbarhet på produkter, smartere gjenvinning av materialer og – ikke minst – lavere materielt forbruk. Vi må skape et samfunn hvor stadig økende kjøpekraft og forbruksvekst ikke er det eneste målet for god samfunnsutvikling.

Hvis dagens utslippstrender fortsetter, vil både Atle og vi måtte regne med å pensjonere oss i en verden med mer enn to grader global oppvarming. Det betyr villere vær og farlig glovarme somre, også i Norge. De eldre er ekstra sårbare for en slik utvikling. FpU er kanskje ikke så opptatte av internasjonal solidaritet, men Atle har altså grunn til å bekymre seg for utviklingen utelukkende av egeninteresse.

Vi må begynne å leve i balanse med omgivelsene, vi må omstille oss, eller regne med å måtte miste mye vi tar for gitt – som tilgang på trygg mat, et levelig klima og en avslappet pensjonisttilværelse.

Lage Nøst og Anna Kvam, talspersoner for Grønn Ungdom

Denne teksten kunne først leses hos Nettavisen, 19. august.