De siste dagene har Grønn Ungdom etterlyst en ny kurs i landbrukspolitikken gjennom innlegg i en rekke av landets lokalaviser. Vi mener prinsipper om økologisk landbruk, matsuverenitet og ressurseffektivitet må ligge til grunn for framtidens landbruk. Her kan du lese innlegget:

Landbruksmeldingen er ventet å bli lagt fram for Stortinget i nær framtid. Den bør markere startskuddet for en kraftig kursendring i landbrukspolitikken, som sikrer en fortsatt eksistens for samfunnets viktigste næring.

Arbeiderpartiet har i årevis ført en politikk som systematisk nedlegger norsk landbruk. Det mest skuffende er imidlertid Senterpartiets bakstreverske linje i deres egen politiske pulsåre. Kanskje er partiet fortsatt i jubelrus over oppfinnelsen av kunstgjødsel i 1905? For Regjeringens politikk, bestående av mer kraftfôrimport, mer kjøttproduksjon, mer sentralisering og høyt forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler utarmer både matjorda og landbruksnæringen. Både antall bønder og antall gårdsbruk reduseres kraftig for hvert år. Det er klart for alle og enhver at Regjeringens resept ikke fungerer, hvorfor da fortsette å peise på med samme medisin?

Nestleder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sier i Klassekampen 20. oktober at partiet burde lære av Miljøpartiet De Grønnes fokus på matproduksjon. Grønn Ungdom er helt enig, og inviterer Senterpartiet til å være med å fremme en ny, fremtidsrettet landbrukspolitikk.

Først og fremst må vi se landbrukspolitikken i sammenheng med de to største utfordringene verden står ovenfor. Befolkningsvekst vil føre til at matbehovet øker enormt, mens klimaendringene vil gjøre store landområder uegnet for matproduksjon. Disse utfordringene kan kun løses om de ses i sammenheng.

Grønn Ungdom mener at en ny landbrukspolitikk må bygges på prinsipper om matsuverenitet, økologisk landbruk og ressurseffektivitet. Et virkemiddel for å øke den reelle selvforsyningsgraden er å sette opp prisen på kraftfôr, og øke subsidiene til utnyttelse av utmark. Da vil kraftfôrimporten reduseres, og det blir mer lønnsomt med innenlands korn- og grasproduksjon, samt å ha dyr på beite. Dette er langt mer ressursvennlig enn å legge beslag på millioner av dekar dyrket mark i utlandet.

Et viktig tiltak for å gi mat til en økende befolkning er å redusere kjøttforbruket. Kjøttproduksjon er svært ressurskrevende og plantekost vil derfor gi mat til enormt mange flere mennesker. I tillegg er det langt mer etisk riktig enn å stue store mengder dyr inn i trange, mørke fjøs der det eneste fokuset er størst mulig fortjeneste. Grønn Ungdom mener at økologisk landbruk er en forutsetning for fremtidens matsikkerhet. Undersøkelser fra Rodale Institute i Pennsylvania i perioden 1981-2011 viser at økologisk landbruk vil bety større produksjon, mindre energibruk, bedre tilpasningsdyktighet og lavere klimagassutslipp.

Det er bra at Regjeringen har et mål om 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020, men hittil har viljen til konkret handling vært fraværende. Det er grunnleggende med en forbedret informasjon og rådgivning i forhold til drift og omlegging. Regjeringen bør sørge for likestilling mellom økologisk og konvensjonelt landbruk innenfor forskning og utdanning. Det kan ikke lenger være slik at kunstgjødsel- og sprøytemiddelindustrien styrer landbruksforskningen gjennom subsidier.

Grønn Ungdom mener likevel at den største utfordringen i dagens landbruk er at bønder tjener svært lite i forhold til sammenlignbare yrkesgrupper. Dette rimer ikke med at bøndene dekker et av våre viktigste primærbehov. Grønn Ungdom ønsker derfor å utrede et poengbasert lønnssystem som belønner miljø- og dyrevernhensyn samtidig som det kompenserer for markedsavstand, dyrkingsvilkår og manuell arbeidskraft.

Det er ikke bare summen på kassalappen som teller. Det viktigste er å tilby forbrukeren mat som smaker sunt og godt, etisk og miljøvennlig. Derfor må vi også gjøre de grep som er nødvendig for å sikre fremtiden for den norske bonden.

Innlegget er skrevet av Hallvard Surlien har har stått på trykk i b.l.a Nationen, Laagendalsposten og Hamar Arbeiderblad.